På vores Web site bruges cookies til at huske dine indstillinger, statistik og personalisering af indhold og annoncer. Denne facts deles med tredjepart. Ved fortsat brug af websiden godkender du cookiepolitikken. Okay Privatlivspolitik
ADHD er en mangfoldig tilstand, og symptomer og deres alvorlighetsgrad varierer fra particular person til particular person. Tidlig diagnose og passende behandling, som kan inkludere medisiner, terapi og livsstilsendringer, kan hjelpe en particular person med ADHD til å mestre sine utfordringer og leve et produktivt liv.
Slik kombinasjonsbehandling krever tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten for å lykkes, Adult males noen ganger er det pasienter som fungerer så godt i hverdagen at det kan vurderes om behandlingen skal overføres til fastlegen/kommunale tjenester.
Sentralstimulerende medisiner er den vanligste typen brukt, mens ikke-stimulerende medisiner brukes når sentralstimulerende medisiner ikke er effektive eller ikke tolereres av pasienten.
Ved signifikante bivirkninger må det vurderes eventuell dosejustering, skifte eller avslutning av legemiddelbehandling
Det er viktig å nevne at farmakologisk intervensjon ikke er nødvendig i alle tilfeller av ADHD. Og de fleste av fileørstelinjemedikamentene for behandling av denne lidelsen er sentralstimulerende midler.
Studier har vist at prosentandelen som har favourable effekter er høyest ved utprøving med sentralstimulerende midler sammenliknet med atomoksetin og guanfacin.
Flere studier har vist at noen pasienter bruker sentralstimulerende legemidler annerledes enn det som er avtalt med behandlende lege. Det hyppigste er at det tas fileærre legemiddeldoser, Males mange slutter helt med legemidlet (Pappadopulos E et al, 2009). Dette kan ha sammenheng med manglende effekt eller bivirkninger. Ofte er det ukjent grunn til at behandlingen med legemidler avsluttes. I langtidsstudier av bruk av sentralstimulerende legemidler er det vist at foreldre ofte tror at deres barn har tatt legemidler uten at det har skjedd (Pappadopulos E et al, 2009).
Ofte vil det være behov for tett oppfølging i startfasen, noen ganger med ukentlige kontroller, mens hyppighet av kontroller kan reduseres der en fileår etablert gode behandlingsregimer med lite risiko for misbruk.
Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter cirka 4 ukers utprøving. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes.
- Derfor er det viktig at behandlingene vi som organisasjon anbefaler har vært gjennom gode og omfattende studier.
Behandling med sentralstimulerende middel stoppes dersom rusfrihet ikke kan dokumenteres eller det oppstår andre forhold som gjør at fortsatt behandling ikke er forsvarlig. Ansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for fortløpende vurderinger av disse forhold.
I dagens moderne samfunn er behandlingen av ADHD med medisiner en viktig del av pasientomsorgen. Valg av medisinering bør gjøres i samråd med en lege og ta hensyn til individuelle behov og toleranse for bivirkninger.
Disse stoffene har flere tiår med studier og forskning bak seg som støtter deres effektivitet når det gjelder symptomforbedring. Men det er også noen ikke-stimulerende legemidler som er fordelaktige eller kan brukes here som en komplementær behandling i visse tilfeller.
Når det er klarlagt at det er klinisk respons og tilstanden er below stabil behandling, kan videre oppfølging skje fra fastlege eller annen lege i tråd med bestemmelser fra Helsedirektoratet.